Hellebakken er en lang bakke, men delt i tre. Den starter nede i Apotekergata og går til Markveien. Undervegs krysser den først Øvregata, så Giskegata, for så å ende i Markveien altså.Og den er bratt. Det er sjelden drosjene bruker den oppover, for det er litt av et sjansespill om du skulle møte større biler på veg ned.
Bakken er i utgangspunktet bred nok til passering, men ettersom det står biler parkert på begge sider, hender det ofte at biler må stoppe midt i bakken for å rygge ned igjen.
Skulle du forresten slippe ryggingen, men bli stående midt i bakken, så hender det at man ikke kommer seg videre likevel. Bakken er for bratt. Vel, det er litt overdrevet, men sant er det at de fleste ikke kjører Hellebakken opp. Bare ned.
Som barn sprang vi disse bakkene mange ganger for dag, men som 60 åring merker jeg at de er dryge. Og jeg vil ikke bære mye på veg opp. Varm blir man også. Og det er derfor deilig når vi er kommet på toppen, passerer Markveien og kan gå en liten bakke ned til Brunholmgt. 32.
Bilda er tatt i Øvregata nedover mot Apotekergata. Bildet t.h. tatt oppover mot Giskegata.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar