lørdag 25. juli 2009

Detaljer på hus i Jugend-byen


Det var ikke hverken vær eller tid til å bruke kamera under snarvisitten i juli. Derfor må jeg finne noe "gammelt".

Øverst til venstre er en detalj fra Kirkegata. De øvrige er fra Kongens gate.






Enda har jeg ikke fotografert detaljer på Apotekertorget, Kirkegata (bortsett fra denne ene), Brunholmen osv.
For den som vil er det mye å se på i disse gatene.

søndag 5. juli 2009

Det var en gang............

dette var byens travligste gate.
I dag er her stille.
Hvor ble de av alle sammen?
Hver gang jeg er i Ålesund, tar jeg meg en tur gjennom Kongens gate.
Ser etter alle de koselige butikkene og alle de kjente ansiktene.
Før kunne du få kjøpt alt i denne gata:
Siste mote i sko, ur og briller, klær til fest og til hverdags (og til jobb), ny frisyre, undertøy, bøker og prospektkort, skipsartikler, møbler osv.
Stadig møtte man kjente,
på veg til eller fra, eller stående i hyggelig prat.
Jeg gir ikke opp!
Hver gang jeg er i Ålesund tar jeg turen gjennom Kongens gate.
Ser ikke mange av de kjente butikkene.
Ser ingen jeg kjente ansikter.
Bare turister med kamera.
Den vakre gata med den intime atmosfæren er tom.
Bare minnene er igjen.
Hvor er dere Ålesundere???
Godt at husa står. Vakre og godt vedlikeholdt. Mye er enda finere enn før.
Noen er bevisste sitt ansvar om å ta vare på og stelle fint med det vi har arvet.
Takk til dere som ikke gir opp.
Jeg vil fortsatt gå gjennom Kongens gate på jakt etter handel, venner og kjente, atmosfære og minner.



torsdag 2. juli 2009

St.Hans i Ålesund


Den ålesundske St. Hans-feiringa har alltid vært en folkefest. På odder, holmer og skjær blei det bygd kjempestore bål, og byggmestrene var ungdommer fra de forskjellige bydelene. I "Nytt i Uka" kan en lese mer om dette. Du finner forresten flere artikler om båla hvis du søker på St. Hans i avisa sitt søkefelt.
Som i dag, var det om å gjøre og bygge det høyeste bålet, men viktigere enn høyden var hvor lenge det kunne brenne. Ofte var det langt ut på morgenkvisten før vi fikk svar på det.
Bildet er tatt av Hessabålet fredag 26.06.09. Brenninga blei utsatt til fredagen, og samlet dermed en liten armada med båter, og flere hundre mennesker ute på Slinningsodden. Desverre veltet bålet bare ca en halv time etter tenning, så kvaliteten på byggverket var nok ikke som i de gode gamle dagene.

onsdag 1. juli 2009

Aspøy skole II





I dag har jeg tatt turen på sørsida av skolen. En tur innom plana viser at her er noen endringer, men ikke slik at det er vanskelig å finne fram minnene. Gode minner om flinke (og ofte strenge) lærere, friminutt med sangleiker og prat, og ellers alt som hørte barneskolen til. For meg var dette gode år. Helt sikkert er det, at ikke alle hadde det like bra.






I den tida jeg gikk på skolen her (1955 - 1962) var her omtrent 1100 elever. Hver klasse var på 25 til 30 elever, og vi hadde en lærerinne. Guttene hadde lærer :-).
Hvor havnet dere alle som gikk ut i 1962?

tirsdag 30. juni 2009

Detaljer fra Molja en sommerkveld




Noe forandrer seg ikke! Fortsatt hekker måsene hvor de kommer til på sjøbodene.
Det er ikke mye plass de trenger. Sjarmerende! - på avstand.

lørdag 6. juni 2009

Storhaugen

Høyeste punktet på Aspøya er Storhaugen. De fleste som bor i denne delen av Ålesund vet hvor den er, og bruker den som mål for små turer.
Som barn var jeg der flere ganger i uka.
Opp til Storhaugen kommer vi når vi går forbi baksiden av kirka, opp til Giskegata eller Markveien. Det går to veier opp til toppen, en fra hver side.

Storhaugen er som en liten park. Langs stiene i haugen finner vi et og annet blomsterbed, prydbusker og benker så man kan sitte å nyte utsikten, blomstene og barnelatteren fra leikeplassene nederst ved Storhaugen.
Furutrærne som står langs stiene er gamle og krokete, og har stått trofaste tross vær og vind.

På topp en finner vi "rundingen". Det er et lite platå omkranset av Ålesundsmur, med to inn/utganger. I midten står en steinsøyle med et kopperplate på toppen. Her kan du få svar på hva alle øyene utenfor byen, alle fjella innover fjorden og andre merkepunkt heter.

Bildet til venstre er tatt mot sør og viser kirka i forgrunnen og Storfjorden med fjella i bakgrunnen. Bildet i midten er tatt mot nord, og viser redningskøyta som har kurs sørover. Godøya i bakgrunnen. Bildet til høgre er tatt mot Skansekaia og Molja.

onsdag 3. juni 2009

Brunholmgata 32.

I åra etter krigen var det smått med boliger for nyetablerte familier i Ålesund. Etter lange krigsår ble mange ekteskap som hadde "stått på vent" inngått. Og i nøden flyttet familiene sammen med foreldre og svigerforeldre. I lengden gikk ikke dette, og smått om senn begynte man å bygge blokker i Ålesund også. På Aspøya var det særlig ut mot Steinvågen, og så var det den ene i Brunholmgata. Det var 14 arbeidere og funksjonerer hos Oluf Holm AS som gikk sammen om et borettslag. I 1955 flyttet vi inn. Og den dag i dag bor min mor i samme blokka. Det gjør også flere av de andre som bodde der i starten. De er nesten som en stor familie.
De fjorten familiene hadde til sammen 36 barn i alle aldre. Og sammen med resten av ungene i øverste delen av Brunholmgata, hadde vi en fantastisk fin plass å vokse opp. Skolen to minutt unna, lekeplass med fotballbane rett utenfor døra, parken Storhaugen med barnehage og leikeområde ganske nær, ei utmark med all verdens ting å forske på.

Og så hadde vi Molja med moloen, Brosundet og Skateflukaia midt imot oss, der alle slags båter ferdes natt og dag. Alt fra små fiskebåter, til lasteskip, hurtigruta, snurpere, fabrikktrålere (etter hvert), sel- og hvalfangere, fergene til øyane utenfor Ålesund, og alt anna som ferdes på sjøen. Et eldorado var det.
Det er fortsatt mye liv på sjøen utenfor vinduene i blokka. Og utsikten fra stue- og kjøkkenvinduene gjør at det er vanskelig å flytte seg derifra når man først har tatt plass.

Rusletur på Aspøya III

Hellebakken er en lang bakke, men delt i tre. Den starter nede i Apotekergata og går til Markveien. Undervegs krysser den først Øvregata, så Giskegata, for så å ende i Markveien altså.
Og den er bratt. Det er sjelden drosjene bruker den oppover, for det er litt av et sjansespill om du skulle møte større biler på veg ned.
Bakken er i utgangspunktet bred nok til passering, men ettersom det står biler parkert på begge sider, hender det ofte at biler må stoppe midt i bakken for å rygge ned igjen.
Skulle du forresten slippe ryggingen, men bli stående midt i bakken, så hender det at man ikke kommer seg videre likevel. Bakken er for bratt. Vel, det er litt overdrevet, men sant er det at de fleste ikke kjører Hellebakken opp. Bare ned.

Som barn sprang vi disse bakkene mange ganger for dag, men som 60 åring merker jeg at de er dryge. Og jeg vil ikke bære mye på veg opp. Varm blir man også. Og det er derfor deilig når vi er kommet på toppen, passerer Markveien og kan gå en liten bakke ned til Brunholmgt. 32.

Bilda er tatt i Øvregata nedover mot Apotekergata. Bildet t.h. tatt oppover mot Giskegata.

søndag 24. mai 2009

Rusletur på Aspøya II

Hvis vi flytter oss ei gate opp Hellebakken fra Øvregata, kommer vi til Giskegata. Dette er ei lang gate som strekker seg fra Hellebro, forbi Frimurerlogen, mellom Aspøy skole og kirka og videre utover mot Steinvågen. Her er ei god blanding av gamle trehus som sto igjen etter brannen i 1904, og "nye" murhus i Jugendstil. De oppussingene som er skjedd de siste åra gjør at gata framstår finere enn noen gang. Jeg skulle bare ønske at det hadde vært et sted å gjemme alle bilene som fyller gata på begge sider. De hører liksom ikke hjemme her.


I den nordligste delen møter gata Hellebro. Denne lille gata har bare tre hus. Alle er vel verdt å stoppe opp for å nyte.



tirsdag 19. mai 2009

Ona - Min oldefars fødested


Helt fra jeg var ganske liten var jeg bevist at en av mine oldeforeldre kom fra Ona. Men først da jeg begynte med slektsgransking blei det viktig for meg å se dette stedet. Stor var min glede da jeg oppdaget at det to ganger i uka går båt fra Skateflukaia til Ona sommerstid.

Så en julikveld med blikkstille hav tok vi turen, Vidar og jeg. Turen ut tok ca 75 minutt. Skipper og guide underholdt oss hele vegen, og båten var svært komfortabel.

Ona ligger vest for Molde i Sandøy kommune, helt ute i havet. I 1655 var her omtrent 20 hustander, men frem til 1670 var befolkningen vokst til femti hustander. På det meste bodde det nær 300 mennesker her. I 1670 kom det ei stormflod over øyane, og da uværet hadde lagt seg, var det bare 2 hustander igjen. På 1800-tallet økte bosettinga til ca 60 personer. Mine tippoldeforeldre bodde i Kristengarden (G.nr.5 Br.nr.11). Her ble deres tre barn født; Thore, Bereth Christine og Nils Kristian (1840 - 1843 - 1848). Thore omkommer på sjøen sammen med 4 andre den 4.oktober 1863 bare 23 år gammel. Bereth Christine dør i desember 1847. I 1878 flyttet foreldrene og den yngste sønnen til Ålesund. Men i flere år etter ror Nils Kristian til Ona for å slå gresset på Røssholmen (en av to holmer han eide), og frakte det til Ålesund. Det er litt av en rotur. Med katamaranen tar det i dag ca. 1.5 t.


Her finner du NRK sitt hageprogram fra Ona.

tirsdag 12. mai 2009

Aspøy skole I


Er det et slott? Det spørsmålet fikk vi ofte når turistene gikk forbi oss når vi leika ute i gata. Hver dag i sommersesongen gikk turistene gjennom Skansen, ut til Brosundet og Apotekertorget. Vider gikk de opp Kirkegata til Ålesund kirke, så opp til Aspøy skole, rundt Brunholmgata og ned til Brunholmen og Apotekertorget igjen. Men "slottet" var skolen vår. En skole med buer og spir, store vinduer og beslag i kobber.

1921 står det sammen med byvåpnet over en av dørene på baksiden av skolen. Den blei bygd etter brannen i 1904, og står enda som et slott med murer og tårn på toppen av Aspegata, og deler Markvegen i to.
Det er mange fine detaljer på bygningen både inne og ute. Jeg kan bruke timer på å gå rundt og fotografere (eller bare se) på disse. For meg er det mange gode minner knyttet til denne skolen. Best likte jeg meg nok i klasserommene, og favorittrommet var sangsalen og naturfagsalen.



Hvor er de blitt av alle sammen?