Mer fra jubileumshelga.

Veldig koselig var det fredag 5. juni da mange fra klassen møttes på Fjelltun hos Solveig Gerd.
Hun hadde invitert hele gjengen hjem til seg.
Det var spleiselag med pizza og noe attåt.

Kjente vi hverandre igjen?
Noen hadde vel forandret seg mer enn andre, men selv hadde jeg ikke problem med å kjenne dem igjen.
Og når vi kom igang med praten, så forsvann all tvil.
Latteren var den samme hos de fleste.

Ikke alle var til stede. Og vi savnet dem.
Godt var det at vi bestemte oss for å treffes litt oftere.
Randi fikk i oppdrag å kalle inn om to år.
Da får de som kan og har lyst treffes og fortsette mimrestunden.


Kvelden gikk altfor fort, og nå sitter jeg her i Hardanger og savner hver og en av dem.

 





Takk til dere som sto for denne kvelden, og en spesiell klem til Solveig Gerd som holdt hus til oss.

Jubileumshelg i Ålesund - 1

Så er jubilumshelga over! Og for en helg!
Alle jeg snakket med var tydelig glade over gjensynet.
Gjensyn med gamle skolevenner, og gjensynet med den fantastiske skolen vår.
Skolen som rommet ca. 1200 elever da vi gikk der, har i dag bare ca. 200.
Dagene i Ålesund har vært innholdsrike både på synsinntrykk og følelser.  Minnene strømmer på.
Omvisning i skolen stod på programmet.
Dette er noen glimt fra den.

Spent forventning blant elevene fra 7 a/p.
Det vil si:  Noen er vel mest spent på guttene fra 7 a/g -b/g osv.
Guttene?

"Da klokka klang, så fort vi sprang........."  Nei aldri !
"Still opp to og to. Gå rolig opp til klasserommet! Og ikke snakk i gangene!"

Hørte dere det jenter? 

Var gangen så smale?  

Var ikke korridorene mye lenger? 

Rosa? Det var da vel grønt?

Og lukta?  Hvor er grønnsepelukta?
Nå lukter det jo friskt og nymalt!

Har Berit og Anne rotet seg vekk?

Nei! Langt i det fjerne er der noen elever av gamlesorten.
Og  klasserommet.... ! Var ikke vi her i 5. klasse?

Nye tider.

Denne Påska bruker mine brødre og jeg til å rydde i leiligheta hvor min mor har bodd i over 50 år. Og hvor vi tre vokste opp.

Vi har bestemt oss for å selge leiligheta i Brunholmgata.
Ingen lett avgjørelse, men den eneste fornuftige.
Leiligheta ligger på nordsida av Aspøya, og vi har utsikte over hele den nordlige skipsleia.
I et blikk ser vi Godøy, Giske, Vigra , Valderøy, Lepsøy og Ellingsøy.

Vi kan "kaste stein" på Molja, og på hurtigrutekaia.
Å se solnedgangen herfra er bare helt ubeskrivelig.
Men hva gjør vi når den av oss som bor i Ålesund har mer enn nok med huset på Bogneset,
og vi andre er i henholdsvis Hardanger og Hellas?

Den lille blokka rett bortenfor Aspøy skole og Sjømanns Kvile er full av minner.
Og noen av barndomsvennene våre bor der enda.
Nei det er ikke lett å kvitte seg med noe så viktig fra barndommen, men vi har jo fortsatt minnene.
Og vi merker godt at vi har hatt en lykkelig barndom både innenfor husets vegger og i Brunholmgata.
Latteren sitter løst når vi strever med vanskelige valg.
For som vi sier til hverandre: Det er ikke sølvtøy og krystall som er det viktigste.
Det viktigste er de gode minnene.

Det øverste bildet er tatt fra Skansekaia.
Det nederste fra kjøkkenvinduet.
Med et annet objektiv hadde jeg vel fått med meg hele panoramaet fra Godøy til Ellingsøy.

Aspøy skole - Min skole for 50 år siden?

Nei det er ikke til å tro. Og hvor ble tiden av? Og alle ungene?
Når jeg tenker tilbake, så må det jo ha vært nærmere tusen av oss på den skolen.
Kan det stemme?
Joda det gjør det. Det var jo minst førti klasser, og i hver av dem mellom 25 og 30 elever.
Og i friminutta var vi ute alle sammen.
Men nå er det 50 år siden kullet som begynte på skolen høsten 1955 er klar for å feire at det er 50 år siden vi gikk ut av 7. klasse. Barneskolen ville vi sagt i dag. 
Noen av oss skulle fortsette på Framhaldskolen, som også holdt i "gamleskolen" et eller to år,
men noen skulle ned på Latinskolen der Realskolen holdt til sammen med gymnaset.
Og skrekk og gru! Vi skulle gå i blandet klasse. Både gutter og jenter.  Det var nytt, spennende og skremmende.
På Aspøyskolen var det jo reine gutte- og jenteklasser den gang. Til og med i ute i skoleplana var vi delte av et usynelig skille, som selvfølgelig aldri heilt ble overholdt.
Nå skal mange av oss møtes igjen. Det blir rart. Kjenner vi hverandre etter så mange år? Finner vi tilbake til de glatte, barnlige ansiktene bak rynker og levde liv? Vi fyller alle 64 år i løpet av 2012, og har vel alle en tendens til å se mer bakover enn framover. Eller?

Nå skal jeg en tur til Ålesund i Påsken, og jeg håper å få tak i boka om Aspøyskolen.
Det kan være kjekt kose seg litt med den før Juni kommer med det store jubileet.

Gjemt, men ikke glemt!

Siste innlegg dateres tilbake til 2010. Jeg burde nesten skamme meg.  Men det har jeg ikke vett til. Beklager bare for meg selv at det har vært så altfor mye annet som har kommet foran bloggingen.
Ålesunds-blogging altså.  Ellers blogger jeg jo både privat og i jobbsammenheng.
Men jeg skal bli flinkere.  Det lover jeg meg!

Ålesund er jo fortsatt byen nærmest mitt hjerte, selv om jeg aldri blir noen ÅFK-tilhenger.
Det vil si; jeg heier jo på Ålesund når de IKKE spiller mot Brann. Og jeg aksepterer at de av og til er bedre enn Brann. Men likevel Brann er Brann, mens ÅFK ........ (så, så kjære brødre! Ro dere ned nå)-
Snart er det Påske og ny Ålesundstur. Jeg både gruer og gleder meg, for denne gangen må mine brødre og jeg ta stilling til hva vi skal gjøre med leiligheta i Brunholmgata. Leiligheta med denne fantastiske utsikten.