Mer fra jubileumshelga.

Veldig koselig var det fredag 5. juni da mange fra klassen møttes på Fjelltun hos Solveig Gerd.
Hun hadde invitert hele gjengen hjem til seg.
Det var spleiselag med pizza og noe attåt.

Kjente vi hverandre igjen?
Noen hadde vel forandret seg mer enn andre, men selv hadde jeg ikke problem med å kjenne dem igjen.
Og når vi kom igang med praten, så forsvann all tvil.
Latteren var den samme hos de fleste.

Ikke alle var til stede. Og vi savnet dem.
Godt var det at vi bestemte oss for å treffes litt oftere.
Randi fikk i oppdrag å kalle inn om to år.
Da får de som kan og har lyst treffes og fortsette mimrestunden.


Kvelden gikk altfor fort, og nå sitter jeg her i Hardanger og savner hver og en av dem.

 





Takk til dere som sto for denne kvelden, og en spesiell klem til Solveig Gerd som holdt hus til oss.

Jubileumshelg i Ålesund - 1

Så er jubilumshelga over! Og for en helg!
Alle jeg snakket med var tydelig glade over gjensynet.
Gjensyn med gamle skolevenner, og gjensynet med den fantastiske skolen vår.
Skolen som rommet ca. 1200 elever da vi gikk der, har i dag bare ca. 200.
Dagene i Ålesund har vært innholdsrike både på synsinntrykk og følelser.  Minnene strømmer på.
Omvisning i skolen stod på programmet.
Dette er noen glimt fra den.

Spent forventning blant elevene fra 7 a/p.
Det vil si:  Noen er vel mest spent på guttene fra 7 a/g -b/g osv.
Guttene?

"Da klokka klang, så fort vi sprang........."  Nei aldri !
"Still opp to og to. Gå rolig opp til klasserommet! Og ikke snakk i gangene!"

Hørte dere det jenter? 

Var gangen så smale?  

Var ikke korridorene mye lenger? 

Rosa? Det var da vel grønt?

Og lukta?  Hvor er grønnsepelukta?
Nå lukter det jo friskt og nymalt!

Har Berit og Anne rotet seg vekk?

Nei! Langt i det fjerne er der noen elever av gamlesorten.
Og  klasserommet.... ! Var ikke vi her i 5. klasse?

Nye tider.

Denne Påska bruker mine brødre og jeg til å rydde i leiligheta hvor min mor har bodd i over 50 år. Og hvor vi tre vokste opp.

Vi har bestemt oss for å selge leiligheta i Brunholmgata.
Ingen lett avgjørelse, men den eneste fornuftige.
Leiligheta ligger på nordsida av Aspøya, og vi har utsikte over hele den nordlige skipsleia.
I et blikk ser vi Godøy, Giske, Vigra , Valderøy, Lepsøy og Ellingsøy.

Vi kan "kaste stein" på Molja, og på hurtigrutekaia.
Å se solnedgangen herfra er bare helt ubeskrivelig.
Men hva gjør vi når den av oss som bor i Ålesund har mer enn nok med huset på Bogneset,
og vi andre er i henholdsvis Hardanger og Hellas?

Den lille blokka rett bortenfor Aspøy skole og Sjømanns Kvile er full av minner.
Og noen av barndomsvennene våre bor der enda.
Nei det er ikke lett å kvitte seg med noe så viktig fra barndommen, men vi har jo fortsatt minnene.
Og vi merker godt at vi har hatt en lykkelig barndom både innenfor husets vegger og i Brunholmgata.
Latteren sitter løst når vi strever med vanskelige valg.
For som vi sier til hverandre: Det er ikke sølvtøy og krystall som er det viktigste.
Det viktigste er de gode minnene.

Det øverste bildet er tatt fra Skansekaia.
Det nederste fra kjøkkenvinduet.
Med et annet objektiv hadde jeg vel fått med meg hele panoramaet fra Godøy til Ellingsøy.

Aspøy skole - Min skole for 50 år siden?

Nei det er ikke til å tro. Og hvor ble tiden av? Og alle ungene?
Når jeg tenker tilbake, så må det jo ha vært nærmere tusen av oss på den skolen.
Kan det stemme?
Joda det gjør det. Det var jo minst førti klasser, og i hver av dem mellom 25 og 30 elever.
Og i friminutta var vi ute alle sammen.
Men nå er det 50 år siden kullet som begynte på skolen høsten 1955 er klar for å feire at det er 50 år siden vi gikk ut av 7. klasse. Barneskolen ville vi sagt i dag. 
Noen av oss skulle fortsette på Framhaldskolen, som også holdt i "gamleskolen" et eller to år,
men noen skulle ned på Latinskolen der Realskolen holdt til sammen med gymnaset.
Og skrekk og gru! Vi skulle gå i blandet klasse. Både gutter og jenter.  Det var nytt, spennende og skremmende.
På Aspøyskolen var det jo reine gutte- og jenteklasser den gang. Til og med i ute i skoleplana var vi delte av et usynelig skille, som selvfølgelig aldri heilt ble overholdt.
Nå skal mange av oss møtes igjen. Det blir rart. Kjenner vi hverandre etter så mange år? Finner vi tilbake til de glatte, barnlige ansiktene bak rynker og levde liv? Vi fyller alle 64 år i løpet av 2012, og har vel alle en tendens til å se mer bakover enn framover. Eller?

Nå skal jeg en tur til Ålesund i Påsken, og jeg håper å få tak i boka om Aspøyskolen.
Det kan være kjekt kose seg litt med den før Juni kommer med det store jubileet.

Gjemt, men ikke glemt!

Siste innlegg dateres tilbake til 2010. Jeg burde nesten skamme meg.  Men det har jeg ikke vett til. Beklager bare for meg selv at det har vært så altfor mye annet som har kommet foran bloggingen.
Ålesunds-blogging altså.  Ellers blogger jeg jo både privat og i jobbsammenheng.
Men jeg skal bli flinkere.  Det lover jeg meg!

Ålesund er jo fortsatt byen nærmest mitt hjerte, selv om jeg aldri blir noen ÅFK-tilhenger.
Det vil si; jeg heier jo på Ålesund når de IKKE spiller mot Brann. Og jeg aksepterer at de av og til er bedre enn Brann. Men likevel Brann er Brann, mens ÅFK ........ (så, så kjære brødre! Ro dere ned nå)-
Snart er det Påske og ny Ålesundstur. Jeg både gruer og gleder meg, for denne gangen må mine brødre og jeg ta stilling til hva vi skal gjøre med leiligheta i Brunholmgata. Leiligheta med denne fantastiske utsikten.

Utsikt fra nordsida av Aspøya

Den som tar seg en spasertur rundt Aspøy skole vil se at det på nordsida er flott utsikt til øyene Godøy, Giske, Valderøy, Vigra og Ellingsøy .
Øyene ligger som en krans rundt Ålesund,
og skjermer byen mot storhavet.
Etter at broene og de undersjøiske tunnelen kom,
kan vi lettere nå disse øyene .
Da jeg vokste opp var det en "verdensomseiling" med ferger for å komme dit.
En tur til Giske byr på mye spennende; historie og et fasinerende landskap.
Bildet viser Giske, som fra denne sida av byen ser langstrakt og flat ut. 
Ei øy med ei historie langt tilbake.
Som barn bekymret jeg meg stadig for folk som bodde der ute.
Når de meldte orkan var jeg redd sjøen skulle vaske dem vekk.
Der var jo ikke noe fjell å søke ly bak.
Da jeg som voksen fikk besøkt Giske kunne jeg endelig begynne å slappe av.
For selv om her er værhardt, så er her både koselig og trygt.
En flott øy, velstelt og koselig, vel verdt et besøk. Ikke minst er det spennende å se det gamle kapellet og strendene mot storhavet.

Mer vindusfoto av hurtigruta.

Det blei trangt for hurtigruta denne dagen.
Den gikk mellom Skansekaia og moloen
og la seg på innsida.
Det var modig og presis manøvrering.
Har aldri sett det før.
På bildet har den bakket ut samme passasjen uten uhell.
Imponerende.

Noen dager i Ålesund

Det blei ikke tid til så mye fotografering i Ålesund denne gangen.
Men noe blir det jo, om ikke annet så gjennom vinduet en kveld rundt midnatt.
Hurtigruta snart klar for turen videre til Bergen.

Avstanden blir kortere med blogger og Facebook.

Nå er det en stund siden jeg har hatt noe innlegg på denne bloggen.
Men av og til er jeg innom Facebook og gruppa "ASPØYA".
Det medfører selvfølgelig hjemlengsel og minner.
Mange bilder er lagt ut, og noen er veldig flinke til å kommentere.
Nå i det siste har det vært snakk om trehusbebyggelsen i sentrumsnære områder,
og da er det første jeg tenker på Øvre Strandgate,
den ytterste delen av Giskegata,
deler av Markveien og Brunholmgata. 
I alle disse gatene finnes det mange veldig fine trehus.
Jeg bodde øverst i Brunholmgata,
og gikk i mange år derfra på jobb.
Jobben var på tegnekontoret til Liaaen.
Hver dag gikk jeg fram og tilbake.
Den snareste vegen var fra Brunholmgata,
rundt baksida av Aspøy skole,
opp i Markveien, gjennom Storhaugparken,
ned i Giskegata, deretter videre ned i Øvre Strandgate,
over "Brooklynbroa",
av og til ned i Nedre Strandgate og så rett ut til Liaaen.
Jeg ble aldri lei. Det var så utrolig mye fint å se.
Kanskje ikke så velstelt som i dag,
men detaljer som trapper, dører, porter og portrom
var noe av det som fanget min interesse
den gang mellom 1965 og 1971. 
Det hender jeg går turen den dag i dag når jeg er på besøk hjemme på Aspøya.
Og jeg tenker det samme som den gang;
- her er mye fint å ta vare på.
Pussig nok finner jeg ikke så mange bilder av denne delen av Aspøya på pcen min.
Så får jeg nøye meg med Storhaug-bilder denne gangen da.
Og neste gang jeg er i Ålesund, så vet jeg hvor jeg skal med kamera.

Notenesgata - St. Olavs Plass

Detaljer på hus i Jugend-byen

Det var ikke hverken vær eller tid til å bruke kamera under snarvisitten i juli. Derfor må jeg finne noe "gammelt".

Øverst til venstre er en detalj fra Kirkegata. De øvrige er fra Kongens gate.






Enda har jeg ikke fotografert detaljer på Apotekertorget, Kirkegata (bortsett fra denne ene), Brunholmen osv.
For den som vil er det mye å se på i disse gatene.

Det var en gang............

dette var byens travligste gate.
I dag er her stille.
Hvor ble de av alle sammen?
Hver gang jeg er i Ålesund, tar jeg meg en tur gjennom Kongens gate.
Ser etter alle de koselige butikkene og alle de kjente ansiktene.
Før kunne du få kjøpt alt i denne gata:
Siste mote i sko, ur og briller, klær til fest og til hverdags (og til jobb), ny frisyre, undertøy, bøker og prospektkort, skipsartikler, møbler osv.
Stadig møtte man kjente,
på veg til eller fra, eller stående i hyggelig prat.
Jeg gir ikke opp!
Hver gang jeg er i Ålesund tar jeg turen gjennom Kongens gate.
Ser ikke mange av de kjente butikkene.
Ser ingen jeg kjente ansikter.
Bare turister med kamera.
Den vakre gata med den intime atmosfæren er tom.
Bare minnene er igjen.
Hvor er dere Ålesundere???
Godt at husa står. Vakre og godt vedlikeholdt. Mye er enda finere enn før.
Noen er bevisste sitt ansvar om å ta vare på og stelle fint med det vi har arvet.
Takk til dere som ikke gir opp.
Jeg vil fortsatt gå gjennom Kongens gate på jakt etter handel, venner og kjente, atmosfære og minner.

St.Hans i Ålesund

Den ålesundske St. Hans-feiringa har alltid vært en folkefest. På odder, holmer og skjær blei det bygd kjempestore bål, og byggmestrene var ungdommer fra de forskjellige bydelene. I "Nytt i Uka" kan en lese mer om dette. Du finner forresten flere artikler om båla hvis du søker på St. Hans i avisa sitt søkefelt.
Som i dag, var det om å gjøre og bygge det høyeste bålet, men viktigere enn høyden var hvor lenge det kunne brenne. Ofte var det langt ut på morgenkvisten før vi fikk svar på det.
Bildet er tatt av Hessabålet fredag 26.06.09. Brenninga blei utsatt til fredagen, og samlet dermed en liten armada med båter, og flere hundre mennesker ute på Slinningsodden. Desverre veltet bålet bare ca en halv time etter tenning, så kvaliteten på byggverket var nok ikke som i de gode gamle dagene.

Aspøy skole II

I dag har jeg tatt turen på sørsida av skolen. En tur innom plana viser at her er noen endringer, men ikke slik at det er vanskelig å finne fram minnene. Gode minner om flinke (og ofte strenge) lærere, friminutt med sangleiker og prat, og ellers alt som hørte barneskolen til. For meg var dette gode år. Helt sikkert er det, at ikke alle hadde det like bra.






I den tida jeg gikk på skolen her (1955 - 1962) var her omtrent 1100 elever. Hver klasse var på 25 til 30 elever, og vi hadde en lærerinne. Guttene hadde lærer :-).
Hvor havnet dere alle som gikk ut i 1962?

Detaljer fra Molja en sommerkveld

Noe forandrer seg ikke! Fortsatt hekker måsene hvor de kommer til på sjøbodene.
Det er ikke mye plass de trenger. Sjarmerende! - på avstand.