søndag 8. april 2012

Nye tider.


Denne Påska bruker mine brødre og jeg til å rydde i leiligheta hvor min mor har bodd i over 50 år. Og hvor vi tre vokste opp.

Vi har bestemt oss for å selge leiligheta i Brunholmgata.
Ingen lett avgjørelse, men den eneste fornuftige.
Leiligheta ligger på nordsida av Aspøya, og vi har utsikte over hele den nordlige skipsleia.
I et blikk ser vi Godøy, Giske, Vigra , Valderøy, Lepsøy og Ellingsøy.

Vi kan "kaste stein" på Molja, og på hurtigrutekaia.
Å se solnedgangen herfra er bare helt ubeskrivelig.
Men hva gjør vi når den av oss som bor i Ålesund har mer enn nok med huset på Bogneset,
og vi andre er i henholdsvis Hardanger og Hellas?

Den lille blokka rett bortenfor Aspøy skole og Sjømanns Kvile er full av minner.
Og noen av barndomsvennene våre bor der enda.
Nei det er ikke lett å kvitte seg med noe så viktig fra barndommen, men vi har jo fortsatt minnene.
Og vi merker godt at vi har hatt en lykkelig barndom både innenfor husets vegger og i Brunholmgata.
Latteren sitter løst når vi strever med vanskelige valg.
For som vi sier til hverandre: Det er ikke sølvtøy og krystall som er det viktigste.
Det viktigste er de gode minnene.

Det øverste bildet er tatt fra Skansekaia.
Det nederste fra kjøkkenvinduet.
Med et annet objektiv hadde jeg vel fått med meg hele panoramaet fra Godøy til Ellingsøy.

Ingen kommentarer: