Brunholmgata 32.

I åra etter krigen var det smått med boliger for nyetablerte familier i Ålesund. Etter lange krigsår ble mange ekteskap som hadde "stått på vent" inngått. Og i nøden flyttet familiene sammen med foreldre og svigerforeldre. I lengden gikk ikke dette, og smått om senn begynte man å bygge blokker i Ålesund også. På Aspøya var det særlig ut mot Steinvågen, og så var det den ene i Brunholmgata. Det var 14 arbeidere og funksjonerer hos Oluf Holm AS som gikk sammen om et borettslag. I 1955 flyttet vi inn. Og den dag i dag bor min mor i samme blokka. Det gjør også flere av de andre som bodde der i starten. De er nesten som en stor familie.
De fjorten familiene hadde til sammen 36 barn i alle aldre. Og sammen med resten av ungene i øverste delen av Brunholmgata, hadde vi en fantastisk fin plass å vokse opp. Skolen to minutt unna, lekeplass med fotballbane rett utenfor døra, parken Storhaugen med barnehage og leikeområde ganske nær, ei utmark med all verdens ting å forske på.

Og så hadde vi Molja med moloen, Brosundet og Skateflukaia midt imot oss, der alle slags båter ferdes natt og dag. Alt fra små fiskebåter, til lasteskip, hurtigruta, snurpere, fabrikktrålere (etter hvert), sel- og hvalfangere, fergene til øyane utenfor Ålesund, og alt anna som ferdes på sjøen. Et eldorado var det.

Det er fortsatt mye liv på sjøen utenfor vinduene i blokka. Og utsikten fra stue- og kjøkkenvinduene gjør at det er vanskelig å flytte seg derifra når man først har tatt plass.