Nei det er ikke til å tro. Og hvor ble tiden av? Og alle ungene?Når jeg tenker tilbake, så må det jo ha vært nærmere tusen av oss på den skolen.
Kan det stemme?
Joda det gjør det. Det var jo minst førti klasser, og i hver av dem mellom 25 og 30 elever.
Og i friminutta var vi ute alle sammen.
Men nå er det 50 år siden kullet som begynte på skolen høsten 1955 er klar for å feire at det er 50 år siden vi gikk ut av 7. klasse. Barneskolen ville vi sagt i dag.
Noen av oss skulle fortsette på Framhaldskolen, som også holdt i "gamleskolen" et eller to år,
men noen skulle ned på Latinskolen der Realskolen holdt til sammen med gymnaset.
Og skrekk og gru! Vi skulle gå i blandet klasse. Både gutter og jenter. Det var nytt, spennende og skremmende.
På Aspøyskolen var det jo reine gutte- og jenteklasser den gang. Til og med i ute i skoleplana var vi delte av et usynelig skille, som selvfølgelig aldri heilt ble overholdt.
Nå skal mange av oss møtes igjen. Det blir rart. Kjenner vi hverandre etter så mange år? Finner vi tilbake til de glatte, barnlige ansiktene bak rynker og levde liv? Vi fyller alle 64 år i løpet av 2012, og har vel alle en tendens til å se mer bakover enn framover. Eller?
Nå skal jeg en tur til Ålesund i Påsken, og jeg håper å få tak i boka om Aspøyskolen.
Det kan være kjekt kose seg litt med den før Juni kommer med det store jubileet.
