søndag 24. mai 2009

Rusletur på Aspøya II

Hvis vi flytter oss ei gate opp Hellebakken fra Øvregata, kommer vi til Giskegata. Dette er ei lang gate som strekker seg fra Hellebro, forbi Frimurerlogen, mellom Aspøy skole og kirka og videre utover mot Steinvågen. Her er ei god blanding av gamle trehus som sto igjen etter brannen i 1904, og "nye" murhus i Jugendstil. De oppussingene som er skjedd de siste åra gjør at gata framstår finere enn noen gang. Jeg skulle bare ønske at det hadde vært et sted å gjemme alle bilene som fyller gata på begge sider. De hører liksom ikke hjemme her.


I den nordligste delen møter gata Hellebro. Denne lille gata har bare tre hus. Alle er vel verdt å stoppe opp for å nyte.



tirsdag 19. mai 2009

Ona - Min oldefars fødested


Helt fra jeg var ganske liten var jeg bevist at en av mine oldeforeldre kom fra Ona. Men først da jeg begynte med slektsgransking blei det viktig for meg å se dette stedet. Stor var min glede da jeg oppdaget at det to ganger i uka går båt fra Skateflukaia til Ona sommerstid.

Så en julikveld med blikkstille hav tok vi turen, Vidar og jeg. Turen ut tok ca 75 minutt. Skipper og guide underholdt oss hele vegen, og båten var svært komfortabel.

Ona ligger vest for Molde i Sandøy kommune, helt ute i havet. I 1655 var her omtrent 20 hustander, men frem til 1670 var befolkningen vokst til femti hustander. På det meste bodde det nær 300 mennesker her. I 1670 kom det ei stormflod over øyane, og da uværet hadde lagt seg, var det bare 2 hustander igjen. På 1800-tallet økte bosettinga til ca 60 personer. Mine tippoldeforeldre bodde i Kristengarden (G.nr.5 Br.nr.11). Her ble deres tre barn født; Thore, Bereth Christine og Nils Kristian (1840 - 1843 - 1848). Thore omkommer på sjøen sammen med 4 andre den 4.oktober 1863 bare 23 år gammel. Bereth Christine dør i desember 1847. I 1878 flyttet foreldrene og den yngste sønnen til Ålesund. Men i flere år etter ror Nils Kristian til Ona for å slå gresset på Røssholmen (en av to holmer han eide), og frakte det til Ålesund. Det er litt av en rotur. Med katamaranen tar det i dag ca. 1.5 t.


Her finner du NRK sitt hageprogram fra Ona.

tirsdag 12. mai 2009

Aspøy skole I


Er det et slott? Det spørsmålet fikk vi ofte når turistene gikk forbi oss når vi leika ute i gata. Hver dag i sommersesongen gikk turistene gjennom Skansen, ut til Brosundet og Apotekertorget. Vider gikk de opp Kirkegata til Ålesund kirke, så opp til Aspøy skole, rundt Brunholmgata og ned til Brunholmen og Apotekertorget igjen. Men "slottet" var skolen vår. En skole med buer og spir, store vinduer og beslag i kobber.

1921 står det sammen med byvåpnet over en av dørene på baksiden av skolen. Den blei bygd etter brannen i 1904, og står enda som et slott med murer og tårn på toppen av Aspegata, og deler Markvegen i to.
Det er mange fine detaljer på bygningen både inne og ute. Jeg kan bruke timer på å gå rundt og fotografere (eller bare se) på disse. For meg er det mange gode minner knyttet til denne skolen. Best likte jeg meg nok i klasserommene, og favorittrommet var sangsalen og naturfagsalen.



Hvor er de blitt av alle sammen?

mandag 11. mai 2009

Molja; snart natt

Antikviteter, hoteller, keramikk, teaterfabrikk, glassblåsere og museum har erstattet et yrende arbeidsliv i tranproduksjon.
Tankene på alle de som jobba her kommer smygende.
Min bestefar som formann, pappa på laboratoriet, og fedrene til veldig mange av de andre barna jeg vokste opp sammen med.
Det er deilig å gå her i sjøkanten å kjenne havlufta, lydene fra sjøen og gamle minnene.


Det blir nok flere bilder herfra etter hvert.

Tidlig vår i Borgundgavlen

Borgundgavlen (Sunnmøre museum) er et sted som kan besøkes gang på gang uten at man får med seg alt. Her er det plassert gamle hus fra hele Sunnmøre i et flott terreng. Nærmeste nabo til museet er Borgund kirke. Et annet flott bygg i nærheten er gamle Borgund Sparebank.

I Påska hadde Vidar og jeg et stopp i Borgundgavlen. Like deilig å gå her som alltid.

Rusletur på Aspøya

En tur hjem til Ålesund betyr også en rusletur (eller flere). Det er Påske 2009 og stille i gatene. Jeg har selvfølgelig kamera med, og jeg vil la det "snakke" for meg. Dette er en vandring gjennom noen av de gatene som er nærmest Aspøy skole. Det var her de bodde de fleste av mine klassekamerater både fra barneskolen og realskolen.
Ingen rusletur uten bortom kirka. Dette er baksida, som er minst like fin som forsida
Fra hoveddøra til kirka følger jeg Øvregata et stykke.

Dette var mi gate til jeg var 7 år. Her er mange fine hus, og de fleste er velholdte.
Og bak disse flotte fasadene er det fine bakgårder hvor vi som barn leika sammen.
Gode minner.

Rusleturen fortsetter.